Alle artikler
Investering

Hvordan plassere sparepengene i usikre tider?

I denne artikkelen vil vi se nærmere på hvordan man kan investere og plassere penger i urolige tider der inflasjonen er rekordhøy med stadig økende renter.
  Hvordan plassere sparepengene i usikre tider?
Truls Pettersen Sigurdsen
Client Manager

Publisert
04
.
11
.
2022
Lesetid
7 min
Sist oppdatert
4
.
11
.
2022
  Hvordan plassere sparepengene i usikre tider?
Hvordan plassere sparepengene i usikre tider?


Norges bank har for 5 gang siden starten av 2022 hevet styringsrenten. Torsdag 3 november økte styringsrenten med 0,25 prosentenheter til 2,5%. Det er forventet at styringsrenten vil øke ytterligere i desember. 


Med en styringsrente på opp mot rundt 3% kan dette føre til en boliglånsrente på rundt 4,5 % noe som vil påvirke store deler av norges befolkning. Grunnet store deler av husholdningene i Norge eier bolig (76,4%) vil økt rente ha en rask og god effekt på nedkjøling av økonomien.

Sentralbanker over hele verden jobber nå med å bekjempe inflasjonen ved bruk av renteoppgang som virkemiddel. Dette vil føre til at husholdninger og bedrifter har mindre penger å rutte med som igjen vil føre til mindre kjøpekraft, sysselsetting og investeringer, dermed vil inflasjonen også bremses opp over tid.

Hvor plassere penger i usikre tider

Det finnes et enormt utvalg av investering/sparemuligheter som har forskjellig risiko. Det viktigste er å finne ut hvilken risiko er det som passer for seg selv. En god indikator for å vurdere om man har nådd en øvre risiko med sparepengene er om man kjenner på en frykt/ubehag for å miste pengene som er investert. Da har man sannsynligvis investert mer enn det man burde eventuelt tatt for høy risiko.

Selv i usikre tider er viktig å opprettholde de jevnlige investeringene over tid dersom man har muligheten til det. Selv om beløpet ikke er like høyt som før vil historisk sett investeringer i usikre tider gi god avkastning på sparepengene. Det er også lettere å øke det månedlige sparebeløpet enn å starte på nytt etter en lang pause.   

Klarna har utført en undersøkelse i samarbeid med Nepa der 13 land er med i undersøkelsen, blant annet Danmark, Sverige, USA, UK, Frankrike og Tyskland. Undersøkelsen “Money Management Pulse” viser at vi nordmenn scorer høyest på andel av befolkningen som sparer penger (87%). Undersøkelsen viser også tall på hvor sparepengene blir plassert.

  • 13% av norges befolkning sparer ikke penger
  • 56% av norges befolkning plasserer sparepengene på en sparekonto 
  • 31% av norges befolkning investerer pengene

Det kan være mange forskjellig grunner til at store deler av Norges befolkning ønsker å plassere sparepengene på sparekonto. Undersøkelsen viser at det er to hovedgrunner til at nordmenn sparer penger, det ene er buffer til uforutsette tider og det andre er ferier. Sparemål som forutsetter stabilitet og forutsigbarhet kan risikofrie sparealternativer være et gunstig sted å starte. 

Risikofrie sparealternativer

Det finnes flere alternativer for plassering av penger som ikke innebærer ytterligere risiko, men som kan gi god “avkastning” på spart/investert beløp.


1. Nedbetale all gjeld med høy rente. Dette kan være forbrukslån, billån, båtlån med rente på 5-15%. Dette kan sees på som en god langsiktig investering å nedbetale.

2. Investere i BSU med skattefradrag. Har du som mål å kjøpe bolig og er under 34 år er dette et meget godt investeringsalternativ. Ved å legge inn maksimalt beløp (27 500,-) i starten av året vil man få renteinntekter på 1 250,- gitt en rente på 4,55%. Trekker vi fra 22% skatt på renteinntektene vil avkastningen komme på 975,-. Skattefradrag på 5 500,- kombinert med renteinntekt på 975,-  gir dette en avkastning på 6 475,- som tilsvarer en økning på 23,5% (Etter skatt). 

3. Plassere penger i høyrentekonto. Her kan man ofte få en høyere rente dersom beløpet blir låst en viss tid. Alle norske høyrentekontoer har en innskuddsgaranti på opp til 2 000 000,-. 

Etter at BSU er fylt opp samt kvittet seg med lån med høy rente og spart opp en buffer kan man fokusere mer på å opprettholde kjøpekraften på de resterende sparepengene.


Hvordan beholde kjøpekraften på sparepengene

Investere i perioder med høy inflasjon er spesielt vanskelig fordi man må ha en relativt høy avkastning på pengene kun for å ha en positiv realavkastning. Selv om man kun ønsker å beholde kjøpekraften innebærer det at man tar en viss risiko med sparepengene.

De vanligste investeringsalternativene er fond, aksjer, obligasjoner, crowdfunding og kryptovaluta. For å oppnå en stabil og jevn utvikling i porteføljen er det noen enkle tiltak man burde vurdere. Som å lage en diversifisert portefølje med en langsiktig sparehorisont kombinert med jevnlige investeringer over tid.  

*Eksempel med 1,5 % negativ realavkastning på sparekonto og 6 % positiv realavkastning ved investering i eiendomslån via Monio.

Hvorfor diversifisere porteføljen

Et enkelt tiltak for å redusere risikoen vil være å diversifisere porteføljen.
Det er i nedgangstider man ofte ser hvor viktig det er med en diversifisert portefølje. Ved å fordele pengene på ulike aktivaklasser og ulike investeringer innenfor hver aktivaklasse vil man redusere andelen av korrelerte investeringer. Dette vil både kunne redusere risikoen og bidra med en stabil vekst over tid.

Undersøkelse fra Verdipapirfondenes forening viser at det er en stor økning i antall personer som eier aksjefond i 2022. Selv for målgruppen som har en personinntekt på under 100 000,- har 41% investert penger i aksjefond, det er en økning på 28% fra året før.

Det er stor sannsynlighet for at yngre som nettopp har investert i aksjefond ikke har satt sammen en diversifisert portefølje. En fare dette kan bære med seg er om fondet er rettet mot en spesifikk sektor eller land som kan gi store utslag i fondet. En god diversifisert portefølje ville inkludert flere aktivaklasser i forskjellige sektorer og lokasjoner. 

Nedenfor er eksempler på investeringsalternativer som kan bidra med økt realavkastning på sparepengene

Vanlige aktivaklasser i en portefølje 

1. Fond:

Det finnes tre hovedtyper fond: aksjefond, rentefond og kombinasjonsfond. Hva som passer deg best, kommer an på hvor lenge du ser for deg at du ønsker å spare, samt hvor høy risiko du er villig til å ta med sparepengene dine. Overordnet er fond en investering i verdipapirmarkedet. Kjøper man et fond, er det en forvalter eller en indeks som styrer de ulike investeringene i fondet.

Diversifiseringen innenfor ulike fond kan gjøres ved å investere i ulike markeder, segmenter og lokasjon. Fond er sammensatt av minst 16 aksjer og har derfor ikke like store svingninger i utgangspunktet sammenlignet med aksjer.

2. Aksjer:

Når man kjøper aksjer, kjøper man en eierandel i et selskap. Et aksjeselskap har et totalantall med aksjer, som alle er verdt det samme. Investering i aksjer passer best for deg som har planer om å spare i noen år, og som tåler litt svingninger.

Diversifisering innenfor aksjer er enda viktigere enn i fond grunnet svingningene i enkeltaksjer er såpass store. Her kan noen nyheter prege en aksje i stor grad fra dag til dag. Mens fond allerede består av mange aksjer og er diversifisert. Å diversifisering gir derfor en stor effekt for å redusere risikoen innenfor enkeltaksjer.

3. Eiendom:

Direkte investeringer i eiendom er å eie en eller flere fysiske eiendommer. Da kan en tjene penger på utleie og eventuell verdistigning på eiendommen. Historisk har det gitt høy avkastning på grunn av lave renter og høy prisvekst.

Diversifisering innenfor eiendom kan by på litt større utfordringer enn andre aktivaklassene som fond og aksjer. Nordmenn er i stor grad eksponert mot eiendom og mange har tjent godt på å eie bolig de siste ti-årene. For å diversifisere i eiendomsmarkedet kan man eie forskjellige boliger forskjellige steder i Norge til forskjellige formål som f.eks. langtidsleie eller korte opphold for turisme. Dette kan bidra til noe redusert risiko ved nedgangstider.

4. Crowdfunding

Konseptet lånebasert crowdfunding, eller crowdlending, skjer ved at mange går sammen om å gi lån til et selskap. Ved å være med på å finansiere lånet, får man som investor utbetalt renter og avdrag. Lånet kan finansiere alle slags mulige prosjekter.Diversifisering innenfor crowdfunding oppnår man en god diversifiseringseffekt om investeringene blir plassert i ulike selskaper, ulike prosjekter og lokasjoner. Det anbefales å fordele investere i mange lån enn et stort beløp i et lån, selv om man har en god følelse på at selskapet vil betale tilbake.

5. Kryptovaluta

En stor voksende aktivaklasse som har fått veldig mye oppmerksomhet de siste årene er kryptovaluta. Det finnes i dag godt over 20 000 forskjellige kryptovalutaer som har forskjellige formål og bruksområder. De største og mest kjente kryptovalutaer er i dag Bitcoin og Ethereum. Kryptovaluta er fremdeles lite regulert og derfor fortsatt stor risiko for å tape investert beløp.

Hvordan utnytte svingningene i markedet

Over tid kan det være lurt å reallokere porteføljen slik at hver aktivaklasse ikke blir for stor andel av hele porteføljen. F.eks. dersom andelen av crowdfunding har økt grunnet fall i aksjemarkedet kan man reallokere verdiene slik at man justerer prosentandelen til hver aktivaklasse. 

Porteføljen vil da utnytte store oppganger eller nedgangstider ved å vekte seg ned eller opp i de ulike aktivaklassene. Den samme mekanismen benyttes i oljefondet, der er 70% av porteføljen aksjer og 30% obligasjoner. Dersom avviket blir større enn 2% vil det vektes tilbake til opprinnelige 70/30 fordeling.


Les mer om langsiktig sparing HER 

Innholdet i artikkelen er ikke finansiell rådgivning fra Monio. Husk at all form for investering innebærer risiko for å tape hele eller deler av det investerte beløpet.