Bjørn Tobiassen fra investeringsselskapet FinStart Nordic vurderer hvorvidt lånebasert crowdfunding hører hjemme i en diversifisert portefølje.

Er du av den veldig forsiktige typen har du sannsynligvis sett sparepengene dine forvitre de siste 10 årene. Etter skatt og inflasjon har banksparing vært deprimerende greier det siste tiåret. Tiden der man fikk risikofri avkastning på 4-6% i banken ser ikke ut til å returnere med det første.

Historisk sett har investeringer begrenset seg til aksjer, fond og obligasjoner. De med behov for litt ekstra spenning i hverdagen har imidlertid kunnet krydre porteføljen med råvarer og etterhvert kryptovaluta. Heldigvis har det også dukket opp alternativer på lånesiden som gjør utlån til norske bedrifter tilgjengelig som en egen investeringsklasse.

Crowdfunding har opplevd en sterk vekst, både i Norge og internasjonalt, og mange stiller seg spørsmålet om crowdfunding har en plass i en ellers diversifisert portefølje? Svaret på dette, er etter min mening, ja, men la oss komme tilbake til det litt senere, samt ta en rask titt på de ulike markedene. 

Aksjemarkeder på all time high

Etter mange års oppgang har turbulensen igjen inntatt verdens børser. Oslo børs har i likhet med de fleste børser steget nærmest uavbrutt siden bunnen i 2008. Etter 9 års "bull market" og stadige nye rekorder begynner mange å påpeke at aksjer begynner å bli stivt priset.

Ikke et veldig attraktivt obligasjonsmarked

Som obligasjonseier får du betalt en såkalt kupongrente, mens obligasjonen som hovedregel stiger i verdi om rentene settes ned. Kombinasjonen av rekordlave renter og varslede rentehevinger gjør at obligasjonsmarkedet ikke tilbyr den samme motsykliske trygge havnen den gjorde tidligere.

Et eiendomsmarked som har flatet ut

Etter mange års kraftig vekst, er dette også et marked som i senere tid har roet seg, og tidvis gitt negativ avkastning. Kombinasjonen av stigende renter og økt beskatning av sekundærbolig, har resultert i at utleiebolig ikke lengre anses som særlig attraktivt.

Hvordan passer crowdfunding inn i en diversifisert portefølje?

En grunnregel når det kommer til investering er at du burde spre investeringene dine, som i praksis betyr at du ikke burde ha alle eggene i samme kurv. I finansfaget skiller man mellom selskapsrisiko og markedsrisiko. Førstnevnte kan reduseres ved å investere i forskjellige selskaper, derimot er markedsrisiko ikke mulig å gardere seg mot ved samme fremgangsmåte. Et alternativ er da å ha andre investeringer som ikke påvirkes av en korreksjon i aksjemarkedet, som for eksempel crowdfunding av lån.

Den første feilen mange gjør er å tro at de er diversifisert, mens porteføljen i praksis er det motsatte. Det ville for eksempel hjulpet deg lite om du hadde spredd sparepengene dine på 5 forskjellige amerikanske banker høsten 2008. Den andre feilen er å være “all in” i et og samme marked til enhver tid, som betyr at man enten ikke har penger i bakhånd, eller investeringer som fortsatt leverer mens andre sliter i motbakke. De som kommer seg aller best gjennom korreksjoner, finanskriser og andre urolige perioder, er de som har spredt investeringene sine i forskjellige aktivaklasser. De har gjerne deler av porteføljen sin i investeringer som ikke blir påvirket av uroen i det hele tatt.

Et lærebokeksempel hentet fra en selvopplevd hendelse er gateselgeren i Roma som solgte overprisede vannflasker til tørste turister utenfor Colosseum. En halvtime senere åpnet himmelen seg, og på denne tiden hadde samme selgeren byttet ut vannflaskene sine til minst like overprisede paraplyer. Undertegnede gikk selvsagt rett i fella ved begge anledninger. Det er lite som tyder på at vi er på full fart inn i en ny finanskrise, men det er ikke til å komme bort ifra at turbulensen har tatt seg opp den siste tiden. I slike tider kan det være godt å vite at deler av sparepengene dine er ute og jobber i et marked som ikke er nevneverdig påvirket av handelskrig, oljepris eller Trumps siste Twitter tirade.

Flere fordeler med crowdfunding

Utenom det åpenbare, som er avkastningen, gir lånebasert-crowdfunding deg muligheten til å investere i veksten til norske bedrifter du har troen på. Du er med på å gi bedrifter et nytt alternativ til tradisjonell finansiering i banken. En investeringsklasse som tidligere ikke var tilgjengelig for den gjennomsnittlige investor.

Som långiver hos Monio kan du forvente en tilbakebetaling på mellom 5-12,2% rente p.a. og du bestemmer selv hvilken sum du ønsker å gå inn med. Du velger selv om du ønsker å investere i lån som tilbyr fast tilbakebetaling, eller såkalte ‘ballonglån’ som tilbakebetaler hele summen ved lånets utløp (opptil 36 måneder). I tillegg til dette kan du klappe deg på skulderen vel vitende om at du har vært med på å finansiere en tjeneste eller bedrift du kan komme til å benytte deg av senere. Eksempelvis et legebesøk fra Hjemmelegene eller en tur innom Gulating sine nye lokaler i Sandefjord.

Hvordan begynner du?

Du starter med å registrere deg som långiver. Deretter velger du lånet du ønsker å investere i og overfører penger til Monio sin klientkonto. Avdrag og renter tilbakebetales i henhold til nedbetalingsplanen til lånet du investerte i. Det vil si at alle utlånene vil bli betalt til bedriften når lånekampanjen er utbetalt, og rentene på ditt utlån vil begynne å løpe.

Lånene er sortert på forskjellige risikoklasser, fra A til D, hvor A har lavest risiko for mislighold. Den faste renten varierer etter risiko, men ligger mellom 5-12,2% rente p.a. Du velger selv risikoprofil og tilhørende avkastning på din investering. Som investor på plattformen kan du investere fra kr 1 000 i et lån og opp til 20% av den totale lånesummen. Nærmer man seg et totalt utlån på kr 750 000 vil Monio ta kontakt og stille investoren noen spørsmål for å kartlegge om investeringene er i forbindelse med sparing eller kommersiell utlånsvirksomhet.

Husk å ikke satse mer enn du tåler å tape

Lånebasert-crowdfunding, som alle andre investeringer, innebærer risiko. Sats derfor kun penger du har råd til å tape. I ytterste konsekvens kan hele innskuddet gå tapt, husk derfor å spre kapitalen din på flere forskjellige prosjekter.

Om Bjørn Tobiassen

Bjørn har en bakgrunn som finansrådgiver, har lang erfaring og er godt over snittet interessert i privatøkonomi og investeringer. Han jobber i hovedsak med å utvikle fremtidige finansielle løsninger i FinStart. FinStart Nordic AS er SpareBank 1 SR-Bank sitt investeringsselskap.